Forbrukslån, schmorbrukslån…

Idag fikk jeg enda et tilbud om forbrukslån i postkassa. Det var fra et firma som jeg søkte forbrukslån hos for tre år siden. Dengang søkte jeg, og fikk deretter avslag. Nå vil firmaet tydeligvis gjerne at jeg sender inn en ny søknad. Kanskje for å bli veiet og funnet for lett enda en gang?

Forbrukslån er generelt ingen god idé. Rente på opptil 30% er vel det største argumentet mot det.

Det er imidlertid én annen instans som opererer med like høy rentesats som kredittkortselskapene, nemlig skattedirektoratet. Får du restskatt, er den effektive renta faktisk over 30%! Skattebetalerforeningen skriver blant annet om dette.

Ifjor fikk jeg restskatt på over 50.000 kroner. Da var den eneste muligheten å ta opp et forbrukslån. Å utvide huslånet var ikke aktuelt, og dessuten tar det jo bare et par-tre år å nedbetale 50.000 (tusen takk, Likningskontoret i Oslo).

Jeg søkte Santander om forbrukslån, og har egentlig ikke angret så grusomt på det.