Rassikring sørger for tryggere boliger i rasutsatte områder

I løpet av de 7 siste åra har minst 10 menneskeliv gått tapt pga ras i Norge. I 2008 døde 5 personer da en fjellvegg raste ut og traff en boligblokk i Ålesund. Naboene til blokka ble evakuert, og for å få lov til å flytte tilbake, måtte fjellet sikres, men beboerne måtte SELV betale for deler av sikringsarbeidet! Nå er det søren meg på tide at myndighetene tar seg av den type utgifter. Heldigvis har regjeringen nå tenkt til å bruke 1 milliard kroner årlig på rassikring de neste 4 årene, og det jo i hvert fall gode nyheter… Det viser seg at samfunnet kan spare 125 millioner kroner årlig på å sikre veiene bedre mot ras. Selv om den viktigste motivasjonen burde jo uansett være å unngå tap av menneskeliv. Hvem blir vel ikke nervøs av å kjøre på en svingete fjellvei og se fareskilt for skred rundt hver sving? Tenk så ille for de som bor i et rasutsatt område. Det burde være en selvfølge at staten i hvert fall tok seg råd til å sikre rasutsatte områder der det faktisk bor en masse folk!

De som driver med rassikring driver gjerne også med fjellsikring, som er no av det samme. Da kartlegges fjellpartier og blokker sikres i rasutsatte områder ved hjelp av fjellbolter, stålnett osv. Teknikken som brukes kalles tilkomstteknikk eller industriell klatring. Det kan egentlig brukes til alle mulige typer arbeid hvor det er vanskelig å komme til, som for eksempel på en oljerigg, kirketårn, broer eller bare det å vaske vinduer på en hundre meter høy kontorbygning. I sånne tilfeller er tilkomstteknikk ofte både tryggere, billigere, raskere og i blant kanskje til og med eneste mulighet. Man kan kanskje si at tilkomstteknikk er absolutt best der hvor det er litt klønete å sette opp et stillas?

Aaanywho, nå kan det se ut som at politikerne er litt på gli med å finansiere rassikring da, så får vi se åssen det går, om de holder det de lover…?

Min kamp for internettforbindelse i ferien

Sommerferien 2008 ble tilbragt i Grimstad. Jeg hadde med meg laptop på ferie, men tenkte ikke noe særlig på hvordan jeg skulle få tilgang til internett. Er det ikke trådløse, usikrede nett overalt, da?

Da jeg kom på hytta i Grimstad og fikk startet laptopen, var det veldig stille. Internett var ikke å oppdrive. Det endte med at jeg tilbragte en time ved Statoil-stasjonen hver dag. Statoil kan nemlig tilby gratis trådløst nett, en oppdagelse som var gull verdt. (“Min” Statoil-stasjon er den som ligger rett ved McDonald’s og rett ved E18).

Før sommerferien 2009 skaffet jeg meg likegodt en trådløs router, basert på SIM-kort. Jeg kjøpte den fra NetShop i Sandefjord, og den kostet 3.300 kroner + moms!

Jeg ankom hytta, satte opp routeren og — fortsatt ikke noe internett.

Jeg brukte et NetCom-SIM-kort til ovenfornevnte router, og hverken NetCom eller Telenor hadde tilstrekkelig GSM-dekning, skulle det vise seg.

Jeg skulle ønske at jeg visste det jeg vet idag, nemlig at det smarteste mobile bredbåndet er fra ICE, i alle fall hvis du skal være i båt eller langs kysten: Dette bredbåndet baserer seg nemlig på NMT 450-nettet, altså det (ur)gamle mobilnettet vi hadde før GSM slo gjennom på første halvdel av nittitallet.

Sånn. Nå vet du det før neste ferie! Denne kunnskapen kostet meg 3.300 kroner. Du får tipset gratis fra meg.

Tannbleking koster 5000 kroner hos tannlegen

Vel, jeg må bare innrømme det: Jeg har bleket tennene. Og jeg gjorde det hos tannlegen. Og ja — det var kjempedyrt.

Det er utrolig hvor mye penger du bruker på tannlege og lege bare du passerer de tredve. Og de ti siste årene (ja, jeg har passert de førti også) har jeg brukt masse penger hos tannlegen min. Jeg har byttet ut de falske fortennene mine. De originale tennene ble slått ut under et grillparty da jeg var 12. Jeg har byttet ut alle amalgam-plombene med porselen. Jeg har trukket ei tann. Jeg har rotfylt fire-fem tenner. Og pusset og ordnet.

Som “toppen av kransekaka” hadde jeg lyst til å bleke tennene mine etter at jeg var ferdig med å ordne på tennene mine. Jeg betalte 5000 kroner hos tannlegen, noe som var en heftig pris. Sant og si så gjorde det meg ikke så mye, fordi dette var min måte å feire på. Men et lite råd til deg er på sin plass: Det kan gjøres rimeligere. Til under en tiendedel av prisen, for å være nøyaktig.

Årets dekkfrist er 15. april

15. april er siste frist for å skifte om fra piggdekk til sommerdekk på bilen. Unntaket er dersom du bor i Nordland, Troms eller Finnmark, der fristen er 1. mai.

Fjorten dager etter at du har skiftet dekk, bør du etterstramme hjulboltene. Hvert eneste år skjer det ulykker fordi boltene er for lause. Dette gjelder i særlig grad lettmetallfelger.

Så derfor: Skift dekk innen 15. april. Og etterstram innen 1. mai.

Har du planer om å kjøpe nye dekk, har jeg blogget litt om hvordan du kan skaffe deg dette.

En deilig telefon til påske

Min fem år(!) gamle Nokia N70 var veldig hot for fem år siden, og jeg har gått med ambisiøse planer om å bytte denne ut i en god stund nå.

Plutselig ser jeg at Tele2 har drømmetelefonen på salg, nemlig Nokia N97 Mini. For oss som er mye på Facebook, er denne gull verdt. Tenk deg en påske uten tilgang til Facebook, e-post og alt annet som er herlig og fint.

Nokia N97 har en fantastisk fet funksjon som lar deg dele den geografiske posisjonen din via Facebook. Det vil si at du kan fortelle Facebook-vennene dine hvor du er — automatisk. Mobiltelefonen har selvfølgelig innebygget GPS, kompass (noe som er litt uvanlig) og gilde kart. I tillegg er det innlagt Lonely Planet-reiseguider, noe som passer midt i blinken for en globetrotter som deg!

Telefonen vet om 33.000 steder å spise og 15.000 steder å shoppe.

En god mobiltelefon nåtildags skal ha fullt tastatur. Og samtidig ikke være for diger. Forgjengeren til N97 (altså den som ikke het “mini”) var etter min mening altfor stor. N97 Mini er imidlertid virkelig noe å gå og lyste på.

Første gang jeg så spec’en til N97, måtte jeg lese flere ganger: Jo, det sto faktisk internminne på 8 GB som kunne utvides til 16 GB. N97 Mini har like mye minne, og samme utvidelsesmulighet.

Kamera med 5 megapiksler har telefonen også. Telefonen koster 4-5000 kroner rundt omkring, men Tele2 har den til under tusenlappen hvis du tegner mobiltelefonabonnement i samme slengen. Og det må du jo ha uansett.

Nerd alert

Interessert i tung, tung nerding? Klar for å grave deg ned i kvantemekanikk, bitfikling, tilsynelatende uløselige oppgaver og annet snacks?

Ikke det, nei?

For oss andre finnes nettstedet Slashdot.org. Sjekk det ut, alle nerdejenter og -gutter!

BBCs kultserie “Attachments”

Få husker BBCs kultserie “Attachments” fra slutten av forrige årtusen. Serien handlet om et internettfirma i oppstartsfasen. Firmaet drev et nettsted som het “seethru.co.uk”, og gjett hva? Nettstedet finnes fortsatt, 12 år etter at serien sluttet.

Du kan besøke nettstedet seethru.co.uk her. Men en advarsel er på sin plass: Det er såååå 1998…

The Hype Machine følger blogger om musikk

Hver dag sitter tusenvis av mennesker og blogger om det vi alle ikke kan leve uten, nemlig musikk. Bloggene, uansett språk, ender opp på The Hype Machine.

Er du alminnelig musikkinteressert, eller ønsker du bare å følge med på én type genre eller ett bestemt poporkester? Sjekk ut The Hype Machine!

Theonion.com – netthumor i særklasse

Hva driver du med i 10-pausen, lunchpausen eller 2-pausen? Tuller du bort tiden med å prate med dine med-ansatte, eller utnytter du virkelig den moroa som nettet har å by på?

Kanskje humoren på The Onion er i din gate? Hvem vet?

Nå har du i alle fall fått tipset.

Forbrukslån, schmorbrukslån…

Idag fikk jeg enda et tilbud om forbrukslån i postkassa. Det var fra et firma som jeg søkte forbrukslån hos for tre år siden. Dengang søkte jeg, og fikk deretter avslag. Nå vil firmaet tydeligvis gjerne at jeg sender inn en ny søknad. Kanskje for å bli veiet og funnet for lett enda en gang?

Forbrukslån er generelt ingen god idé. Rente på opptil 30% er vel det største argumentet mot det.

Det er imidlertid én annen instans som opererer med like høy rentesats som kredittkortselskapene, nemlig skattedirektoratet. Får du restskatt, er den effektive renta faktisk over 30%! Skattebetalerforeningen skriver blant annet om dette.

Ifjor fikk jeg restskatt på over 50.000 kroner. Da var den eneste muligheten å ta opp et forbrukslån. Å utvide huslånet var ikke aktuelt, og dessuten tar det jo bare et par-tre år å nedbetale 50.000 (tusen takk, Likningskontoret i Oslo).

Jeg søkte Santander om forbrukslån, og har egentlig ikke angret så grusomt på det.